Fiskesprell-barn liker fisk
De fleste barnehagebarn som har deltatt på Fiskesprellkurs liker fisk. Det viser en evaluering av tiltakene rettet mot barnehager som Ipsos har foretatt for Fiskesprell.
Nordmenn spiser stadig mindre fisk. Dette går spesielt ut over de minste, som går glipp av viktige helsefordeler. Barn som spiser lite fisk i tidlig alder vil med stor sannsynlighet ikke endre disse vanene som voksne. Derfor er det viktig at alle barn får gode sjømatopplevelser, også utenfor hjemmet. Fiskesprellkursenes viktigste oppgave er å spre sjømatglede for å få flere barn til å like fisk og skalldyr.
Siden 2007 har vi gjennomført kurs for over 25 000 lærere, SFO- og barnehageansatte samt studenter innenfor barn- og ungdomsarbeid. Kursene gir praktiske tips om gode, enkle oppskrifter, barns smaksunivers og matlaging som inne- og uteaktivitet. Tidligere evalueringer viser at Fiskesprell bidrar til mer sjømat til barnehagebarna.
I løpet av 2020 har analyseselskapet Ipsos foretatt en ny og mer omfattende undersøkelse for å se på effektene av tiltakene. Undersøkelsen er en nullpunktsanalyse som vil gi grunnlag for videre evaluering og utvikling av kurs og andre tiltak.
Det nytter
Fiskesprellkursene holdes primært for ansatte i barnehage og skole. Gjennom kursene er vårt mål å gi de voksne inspirasjon, motivasjon og kunnskap for å tilberede sjømat for barna, samt bruke matlaging som en pedagogisk aktivitet i barnehagen. Undersøkelsen viser at Fiskesprell har en signifikant effekt på konsumnivå av sjømat i barnehagen, og at det det er en større andel av barna som liker fisk i de barnehagene som har deltatt på kurs. I tillegg sier de voksne at de føler seg mer kompetente, og at de har lavere terskel for å lage forskjellige sjømatretter. Undersøkelsen viser en positiv sammenheng mellom de voksnes kompetanse og serveringsfrekvens av sjømat i barnehagen.
Videre har undersøkelsen også sett på barnehagenes totale kosthold. Resultatet viser at de barnehagene som har deltatt skiller seg positivt ut med å ha høyt fokus på tre faste måltider om dagen, sunn mat og det å involvere barna i matlagingen. Det er også flere av deltakerne som serverer fisk som pålegg i deltakergruppen enn i kontrollgruppen. Majoriteten som har lagt igjen innspill til Fiskesprell, omtaler programmet som positivt og inspirerende, og flere ønsker tilbud om nye kurs.
Kursjusteringer
Fiskesprell er et ledd i det forebyggende helsearbeidet til fylker og kommuner og skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller i kostholdet. For å involvere foreldrene gir Fiskesprell råvarestøtte til barnehager som setter sjømat på menyen på arrangementer hvor foreldre deltar. Ipsos har også sett på effekten av råvarestøtten og om kursdeltakelsen har bidratt til utjevning av sosiale forskjeller i kosthold.
Resultatene peker i retning av at Fiskesprell bidrar til utjevning av sosiale forskjeller, mens det foreløpig ikke er noen målbar effekt av råvarestøtten. Det kan skyldes at det bare er en liten andel av barnehagene som har mottatt råvarestøtte. Mange er rett og slett ikke klar over at ordningen finnes, viser evalueringen. Gjennom dokumentstudier, intervjuer, spørreundersøkelser og besøk i barnehagene har analysebyrået samlet inn kunnskap om styrker og svakheter ved Fiskesprell-ordningen. Funnene peker blant annet på at det trengs mer markedsføring både av råvarestøtte og kurs, og at mangel på tid og ressurser kan være et hinder for de ansatte i barnehagene for å få gjennomført det de har lært på kurs.
Ipsos har på bakgrunn av evalueringen utarbeidet anbefalinger som kan fremme positive effekter av Fiskesprell. Denne innsikten skal vi bruke til å gjøre tiltakene bedre, mer målrettet og tilpasset barnehagenes behov i tiden som kommer. Fiskesprell er i tidlig 2021 i en strategiprosess for å evaluere og ta i bruk anbefalte tiltak. Vi vil også videreutvikle og gjøre justeringer i kurs for å styrke effektene av kostholdsprogrammet i arbeidet med å øke fisk- og sjømatkonsum blant barn og unge. Undersøkelsen som Ipsos foretok i fjor har dannet et godt grunnlag og gitt et overblikk over nåværende situasjon. Vi ser frem til å kunne sammenligne effekten av fremtidige tiltak og justeringene som gjøres opp mot nullpunktsevalueringen fra 2020.