Mat og måltid som kulturbærer

Våre matskikker er formet av geografi og historie, klima og omgivelser. Nærheten til havet gjør at vi i Norge har lange tradisjoner knyttet til fiske og fangst. Før var kommunikasjon mellom landsdelene begrenset, derfor bygger tradisjonelle norske retter ofte på de råvarene som var tilgjengelig lokalt. I samiske mattradisjoner står samspillet med naturen sentralt, og kostholdet preges av tilgangen på råvarer gjennom året. Tradisjoner blir overført fra generasjon til generasjon, utviklet og videreutviklet i fellesskapet rundt måltidet. Familier og lokalsamfunn har gjerne egne skikker, egne varianter og ulike navn på retter som er særegne for dem. Tradisjoner, høytider og merkedager er for mange uløselig knyttet til matskikker.

Noen har matskikker som er preget av matregler knyttet til religion. Fisk og annen sjømat kan spises av de fleste, men noen restriksjoner finnes likevel. Sjødyr uten skjell og finner er forbudt for jøder og en del muslimer, noe som betyr at de ikke kan spise skalldyr eller bløtdyr. Fisk må ha gjeller, finner og synlige skjell for å være kosher, noe som utelukker for eksempel ål og steinbit.

Matens rolle til hverdag og fest har forandret seg gjennom tidene og er forskjellig i ulike kulturer. Gjennom globalisering har det norske kostholdet blitt stadig mer påvirket av matvarer og matskikker fra andre deler av verden, samtidig som norske råvarer, særlig sjømatråvarer, spiller en sentral rolle i andre lands matkultur. For eksempel serveres det norsk tørrfisk til fest i både Nigeria og Italia, klippfisk til middag i Brasil og Portugal og laks på sushien i Japan.

Fisken har alltid vært viktig for Norge og i denne leksjonen vil du kunne lese mer om sjømatnasjonen Norges lange historie. I tillegg ser vi på matkultur før og nå, og hvordan den har endret seg.