Møte mellom matkulturer

Sjømat til høytid og fest

En viktig del av vår feiring av merkedager er knyttet til maten som serveres. Å lage mat til andre er å vise omsorg, vennskap og gjestfrihet, og vi har sterke tradisjoner for sjømat knyttet til høytider. Et eksempel er hvordan sjømaten spiller en viktig rolle i julefeiringen for mange. Julesild på frokostbordet, gravet laks på lunsjbuffeen og julemiddager med lutefisk og julekveite er tradisjoner som vi ivaretar den dag i dag.

Så viktig har kveita vært i kystbefolkningens juletradisjoner at det noen steder i landet heter seg at husbonden må sitte på nausttaket hele julekvelden hvis han ikke klarer å skaffe denne delikatessen til jul. Lutefisken har sin egen historie, og det finnes mange forklaringer på hvorfor noen begynte å vanne ut tørrfisken sammen med lut av aske eller kaustisk soda. Mange tror det hele startet med en brann i et tørrfisklager i Lofoten. Brannskadet tørrfisk kunne jo ikke sendes til Italia, men verdifull mat skulle heller ikke kastes. Noen vannet derfor ut den askedekte tørrfisken, satte den på kok, og slik oppdaget de lutefisken. En mindre sensasjonell antakelse er at noen med dårlig tid tok i bruk lut for å få en raskere utvanning av tørrfisken, og endte opp med lutefisk.

Fisk og sjømat året rundt

Før i tiden var man altså i større grad nødt til å følge de ulike sesongene og var mer avhengig av konserveringsmetoder som tørking og salting. I dagens moderne samfunn er vi ikke like bundet til sesongene. Kjølelagring, frysing og vakuumpakking er i dag vanlige konserveringsmetoder. Dette har økt holdbarheten, bevart kvaliteten og gjort fisk og sjømat lettere tilgjengelig. Disse nye konserverings- og oppbevaringsmetodene har gjort sesongvariasjonene mindre merkbare. Retter som tidligere var knyttet til spesielle årstider, er nå mulig å tilberede året rundt. Dette er med på å endre matkulturen. Likevel er det fremdeles noen arter som spises fersk i sesong fordi de har bedre kvalitet på bestemte tider av året.

Tilgangen på forbrukervennlige ferskpakkede fiskefileter i porsjonspakninger har økt de siste årene, og det er stadig flere som oppfatter fisk som enkelt og raskt å lage. Sushitrenden har også bidratt til å øke fiskens popularitet i Norge.

Moderne matkultur

Sushi er et godt eksempel på matkulturutveksling. Frem til 1980-tallet spiste ikke japanerne laks i sushi, fordi de mente stillehavslaksen, som de hadde tilgjengelig, var for mager og inneholdt parasitter. På denne tiden hadde den norske oppdrettsnæringen etablert seg med oppdrett av atlantisk laks, og var klare til å begynne med eksport. Takket være engasjerte og ambisiøse lakseprodusenter fikk laksen innpass i Japan, og er nå ansett som den mest populære fisken til bruk i sushi i hele verden. Slik påvirket Norge den tradisjonelle japanske retten, og i ettertid har også vi innlemmet sushi i vår matkultur.

Vi kan også se spor av andre matkulturer i både hverdags- og festmat. Tapas, pizza, taco, pasta og bacalao er andre eksempler på at vi inspireres av andre lands matkulturer.