Merkeordninger for sjømat

Det stilles strenge krav til merking av de matvarene vi kjøper i butikken. På emballasjen skal vi finne informasjon om ingredienser og næringsstoffer slik at vi vet hva vi spiser.

For å hjelpe forbrukerne å velge god fisk av høy kvalitet har vi egne regler for merking av fisk. Det stilles krav til at alle som omsetter fersk fisk skal gi informasjon om fiskeart, produksjonsmetode, fangst- eller slaktedato samt opprinnelsessted eller fangstområde. Med ferske varer menes fisk som ikke har gjennomgått annen behandling enn kjøling. Levende fisk, fryst eller tint fisk, saltet eller røykt fisk skal være merket med fiskeart, produksjonsmetode og opprinnelse. Fiskepudding, fiskekaker, lutefisk og hermetikk er eksempler på produkter som er unntatt fra merkekravene.

Frivillige merkeordninger

I tillegg til den merkingen som følger av pålagte regler, finnes det en rekke frivillige merkeordninger som produsenter av mat kan søke om å få bli med i. De frivillige merkene har ofte sammenheng med sunnhetsprofil, miljøprofil, etiske produksjonsmetoder og produktets opprinnelse.

Nøkkelhull

Nøkkelhullet er en frivillig sunnhetsmerking som brukes på matvarer som inneholder mindre og sunnere fett, mindre salt, mindre sukker og mer kostfiber og fullkorn enn andre matvarer av samme type. Hensikten med merket er å gjøre det enklere for forbrukerne å velge sunnere mat i hverdagen. Merket ble innført av norske helsemyndigheter i 2009, og brukes også i Sverige og Danmark. Det er produsentenes ansvar at reglene som myndighetene har fastsatt blir fulgt, og Mattilsynets ansvar å føre tilsyn.

Miljømerking  

Miljømerking er en måte å dokumentere at et produkt tilfredsstiller noen definerte miljømessige kriterier. Dette skal hjelpe deg som forbruker til å velge matvarer som er miljøvennlige. Det finnes mange merkeordninger for produkter som er produsert på en bærekraftig måte. Grunnen til at næringsaktører velger å sertifisere seg og sine produkter varierer. Sertifisering er blitt et krav i mange markeder, og dermed nødvendig for å få eller opprettholde markedsadgang. Det kan også være at aktørene ser en mulighet for prispremie, for differensiering eller generell omdømmebygging. Det er viktig å være oppmerksom på at en aktør kan være sertifisert uten at logoen brukes på pakningen. 

I Norge er det strenge regler for hvordan vi kan bruke av ressursene i havet. Det gjør at norsk sjømat generelt er et godt valg med tanke på miljø og bærekraft. Produsenter av sjømat som ønsker å gjøre dette ekstra synlig, kan investere i frivillige ordninger for sertifisering som gjør at de kan sette miljømerker på pakningen. Marine Stewardhip Council (MSC), Friends of the Sea og Aquaculture Stewardship Council (ASC) er eksempler på miljømerking for sjømatindustrien. Miljømerkenes legitimitet og styrke ligger i garantien til forbruker om at fisken de kjøper er høstet på bærekraftige bestander og i tråd med bærekraftige høstingsstrategier, eller oppdrettet i tråd med klare bærekraftskriterier knyttet til miljøpåvirkning.  

Merking av etiske og rettferdige produkter

Fairtrade-merket er et eksempel på en merkeordning som skal stimulere til en mer rettferdig verdenshandel. Formålet med merkeordningen er å opplyse og øke kunnskapen hos forbrukerne og å gi bedre og tryggere sosiale vilkår til produsenter i land som trenger det ved å sikre dem stabil og økt inntekt basert på etisk produksjon og handel. Arbeiderne skal ha nok lønn til å forsørge seg og sin familie, samtidig som det er fokus på at produksjonsmetodene ikke ødelegger det fremtidige livsgrunnlaget for lokalbefolkningen.

Opprinnelsesmerking

Opprinnelsesmerking skal gi deg som forbruker opplysninger om råvarer og produkters opphav, slik at du har muligheten til for eksempel å velge norskprodusert eller kortreist mat av næringspolitiske eller miljømessige hensyn. Eksempler på norske opprinnelsesmerker er «Nyt Norge», som brukes på norske landbruksprodukter, og «Spesialitet Norge», som brukes på norskproduserte matprodukter med spesielle kvaliteter.