Skip to main content

Slik kan dere jobbe med matlaging i SFO

Foto: Jonatan Aune Bendixen

Matlaging i skolefritidsordningen spiller en viktig rolle i å forme barnas kostholdsvaner og skape et inkluderende fellesskap. La dere inspirere av hvordan Susanne Tiller jobber med matlaging på Lysejordet aktivitetsskole.

Foto: Jonatan Aune Bendixen

Inspirert av Susanne Tiller

Det er ulike måter å jobbe med matlaging på. Lysejordet aktivitetsskole i Oslo tilbyr daglig matkurs for alle elever ved skolen i tråd med rammeplanen. Baseleder for mat og helse, Susanne Tiller, har gjennom sitt arbeid med matkurs sett hvordan matlaging gir både mestring og matglede. Elevene lærer ikke bare å lage mat, men opplever også de sosiale aspektene ved å lage og spise maten sammen, og utvikler et positivt forhold til mat som gir god helse. Se hvordan Susanne jobber i videoen under.

Susanne mener at det er enkelt og oppnåelig å gjennomføre et matkurs, så lenge man planlegger godt. Her er hennes beste tips for andre skolefritidsordninger som har lyst til å komme i gang med matkurs:

  • Forankring: Ta initiativ og foreslå matkurs for ledelsen. Det trenger ikke å være omfattende. Hvis dere får til ett matkurs i måneden, er ballen allerede i gang!
  • La deg inspirere: Bruk oppskriftene på fiskesprell.no som utgangspunkt til fiskeretter dere skal lage. Disse er både barnevennlige og tilpasset barnas smaksløker og behov. La deg også inspirere av retter som trender i sosiale medier – det gjør nemlig elevene!
  • Ta med barna i planleggingen: Involver barna i valg av oppskrifter og planlegging av måltidene. Dette gir dem følelsen av medbestemmelse og øker entusiasmen.
  • Tilpass oppskriftene: Juster vanskelighetsgraden etter de ulike aldersgruppene. For de yngste barna kan det være best å bruke ferdig oppkuttede råvarer, mens de eldste elevene vil kunne gjøre det meste selv.
  • Ha korte økter: Susanne bruker 45 minutter på hvert trinn. Dette inkluderer matlaging, spising og oppvask. Har man planlagt godt, er det fullt mulig å bruke tiden effektivt.
  • Vær forutsigbar: Innarbeid gode rutiner, så barna vet akkurat hva de skal gjøre når de kommer på matkurs. Sørg for at elevene vet hvor utstyret er (sett det frem hvis nødvendig), hvor søppelkassen er, hvor mye tid de har, når de skal spise, og hvordan oppvasken skal gjøres. Involver gjerne entusiastiske elever fra eldre trinn til å være med å hjelpe de yngste – de er gode forbilder. Er noen grupper tidlig ferdig? Ha klart en tegneaktivitet så de kan underholde seg selv mens resten gjør seg ferdig.
  • Frem kreativitet og autonomi: La elevene velge grupper og arbeidsoppgaver selv. Oppmuntre til å eksperimentere med smaker og teksturer, og gi barna rom til å tilpasse oppskrifter etter egne preferanser. Ikke ha for strenge rammer på matkurset, men vær heller en veileder i barnas kjøkken.
  • Læringsmuligheter i praksis: Gjør matlagingen til en praktisk pedagogisk opplevelse. Begrens teorien, men åpne gjerne for gode diskusjoner rundt råvarenes opprinnelse, helsefordeler og hvordan man sammensetter et balansert måltid. Dette er en utmerket læringsarena for elever som trives best i praktiske fag.
  • Sosialt fellesskap: Legg til rette for hyggelige samtaler rundt matbordet. Dette styrker det sosiale fellesskapet og skaper positive minner.

Matlaging i SFO er en berikende opplevelse som kan bidra til å forme barnas forhold til mat og helse. Ved å følge rammeplanen, retningslinjene og hente inspirasjon i vellykkede initiativer som Susanne Tillers matkurs, kan man skape et bærekraftig og trivelig miljø rundt matlagingen i SFO.

Vil du kickstarte arbeidet med matlaging på din SFO? Meld deg på gratis Fiskesprell-kurs for SFO-ansatte.